Hva er et fargespektrum?

Har du noen gang sett en regnbue etter et sommerregn, eller holdt et glassprisme opp mot sollyset og sett lyset deles opp i et bånd av farger? Da har du sett et fargespektrum.

Et fargespektrum er hele området av synlige farger som oppstår når hvitt lys deles opp i sine ulike bølgelengder. Selv om sollyset ser hvitt ut, består det egentlig av alle regnbuens farger. Når lyset passerer gjennom et prisme eller små vanndråper i atmosfæren, brytes de ulike bølgelengdene forskjellig, og fargene blir synlige som et sammenhengende spekter.

Dette fascinerende naturfenomenet er grunnlaget for hvordan vi opplever farger, og har vært studert av forskere, kunstnere og filosofer i flere hundre år.

Hvorfor heter vi Fargespektrum?

Da vi skulle velge navn på butikken vår, ønsket vi et navn som representerte mer enn bare farger. Vi ønsket et navn som fortalte noe om hvor fargene kommer fra.

Logoen vår viser et stilisert glassprisme med et regnbuefarget penselstrøk. Prismet symboliserer hvordan hvitt lys kan deles opp i et fargespektrum, mens penselstrøket representerer kunstnerens bruk av disse fargene. Sammen illustrerer de forbindelsen mellom naturens fysikk og den skapende prosessen.

For oss er Fargespektrum et symbol på møtet mellom vitenskap og kunst. Alt vi arbeider med – pigmenter, maling, papir og pensler – handler til syvende og sist om hvordan lys og farger oppleves av øyet.

Hvordan oppstår et fargespektrum?

Lys er elektromagnetisk stråling som beveger seg i bølger. Hver bølgelengde oppfattes av øyet som en bestemt farge.

Når lys går fra ett materiale til et annet, for eksempel fra luft til glass, endrer det retning. Dette fenomenet kalles lysbrytning. Fordi de ulike bølgelengdene beveger seg litt forskjellig gjennom glass, blir de også bøyd ulikt.

Rødt lys har lengre bølgelengde og brytes mindre enn blått og fiolett lys, som har kortere bølgelengder. Denne forskjellen gjør at det hvite lyset deles opp i et sammenhengende spekter av farger. Prosessen kalles dispersjon, og det er nettopp denne som gjør prismet i logoen vår til et så godt symbol på farger.

Regnbuen – naturens eget prisme

Den mest kjente demonstrasjonen av et fargespektrum er regnbuen.

Hver eneste vanndråpe i luften fungerer som et lite prisme. Sollyset brytes idet det kommer inn i dråpen, reflekteres på innsiden og brytes på nytt når det forlater dråpen. Resultatet er at lyset deles opp i de mange fargene vi kjenner fra regnbuen.

Ingen regnbuer er helt like. Formen og plasseringen avhenger av hvor solen står på himmelen og hvor observatøren befinner seg. Det betyr at hver person faktisk ser sin egen regnbue.

Det synlige lyset

Det elektromagnetiske spekteret er enormt, men menneskets øyne kan bare registrere en liten del av det. Dette området kalles det synlige lyset, og strekker seg omtrent fra 380 til 750 nanometer.

De korteste bølgelengdene oppfattes som fiolett, mens de lengste oppfattes som rødt. Mellom disse ligger hele overgangen av blått, cyan, grønt, gult og oransje.

Det finnes ingen skarpe grenser mellom fargene. Spekteret er kontinuerlig, og naturen skaper et nærmest uendelig antall nyanser.

Hvorfor ser vi farger?

Det er lett å tenke at gjenstander har en bestemt farge, men egentlig er det lyset som bestemmer hva vi ser.

Når lys treffer en overflate, absorberer materialet noen bølgelengder og reflekterer andre. Det reflekterte lyset sendes videre til øyet, som tolker bølgelengdene som bestemte farger.

Et rødt eple ser rødt ut fordi skallet absorberer store deler av det blå og grønne lyset, men reflekterer røde bølgelengder. Et grønt blad reflekterer hovedsakelig grønt lys, mens de øvrige bølgelengdene i stor grad absorberes.

Farger eksisterer derfor ikke uavhengig av lys. Uten lys ville verden vært uten synlige farger.

Hva har pigmenter med fargespekteret å gjøre?

For kunstnere er pigmenter selve nøkkelen til å kontrollere hvordan lys oppfører seg.

Et pigment består av små partikler som absorberer bestemte deler av lysspekteret og reflekterer resten. Det er denne egenskapen som avgjør hvilken farge vi oppfatter.

To malinger kan se nesten identiske ut under én type belysning, men oppføre seg forskjellig under en annen lyskilde. Dette skyldes at pigmentene reflekterer ulike deler av spekteret selv om øyet oppfatter dem som samme farge under bestemte forhold. Fenomenet kalles metameri, og er en viktig grunn til at profesjonelle kunstnere ofte velger maling ut fra pigmentinnhold, ikke bare fargenavnet.

Derfor finner du pigmentkoder som PB29, PR122 eller PY150 på kvalitetsmaling. Disse kodene forteller hvilket pigment som faktisk er brukt, og gir langt mer informasjon enn navnet på fargen alene.

Lysfarger og pigmentfarger

Mange blir overrasket over at farger oppfører seg forskjellig på en dataskjerm og på en malerpalett.

En skjerm lager farger ved å sende ut lys. Den bruker rødt, grønt og blått lys – det såkalte RGB-systemet. Når alle tre lysfargene kombineres med full styrke, oppfatter øyet resultatet som hvitt lys. Dette kalles additiv fargeblanding.

Pigmenter fungerer motsatt. Når ulike pigmenter blandes, absorberes stadig mer av lyset som treffer overflaten. Derfor blir blandingen mørkere etter hvert som flere pigmenter tilsettes. Dette kalles subtraktiv fargeblanding, og er grunnen til at det krever kunnskap og erfaring å blande klare og rene malingsfarger.

Hvorfor er dette viktig for kunstnere?

Å forstå fargespekteret handler om langt mer enn teori. Det gir et bedre grunnlag for å arbeide bevisst med farger.

Når man kjenner hvordan lys og pigmenter samspiller, blir det lettere å blande rene nyanser, skape dybde, male realistiske skygger og velge pigmenter med de egenskapene man ønsker. Kunnskap om farger gjør det også enklere å forstå hvorfor enkelte pigmenter granulerer, hvorfor noen er transparente mens andre er dekkende, og hvorfor lysfasthet er så viktig dersom et kunstverk skal bevare uttrykket sitt over tid.

Mange av historiens største kunstnere studerte lyset like nøye som motivene de malte. Impresjonistene brukte år på å utforske hvordan lys forandrer farger gjennom dagen, mens moderne kunstnere fortsatt bygger på den samme forståelsen av hvordan lys, pigmenter og øyet samarbeider.

Fargespekteret – der vitenskap møter kunst

Hos Fargespektrum mener vi at godt kunstutstyr handler om mer enn produkter. Det handler også om kunnskap.

Bak hver malingstube, hvert pigment og hver pensel ligger en fascinerende historie om kjemi, fysikk, håndverk og kunsthistorie. Jo bedre vi forstår materialene vi arbeider med, desto større frihet får vi til å uttrykke oss kreativt.

Derfor valgte vi navnet Fargespektrum.

Det minner oss om at alle fargene vi bruker – enten de finnes i en akvarell, en oljemaling eller et pastellkritt – har sitt opphav i det samme fenomenet: lyset.

Fra solstrålen som passerer gjennom et prisme, til pigmentet på paletten og det ferdige penselstrøket på lerretet, følger vi den samme reisen. Det er denne forbindelsen mellom naturens fargespektrum og kunstnerens skaperglede vi ønsker å formidle.